Thomas Angell videregående skole

Posted in Uncategorized on 8 desember 2009 by Erik

Det kan vel ikke ha unngått enhver som går på skole i Trondheim at enkelte skoler skal bli sammenslått og at disse dermed må få nye navn. Ettersom jeg nå (siden august) har tatt plass i elevrådsstyret, har det blitt en del oppgitthet overfor fylkeskommunen og hvordan de oppfører seg. For én måned siden, 7. november (sent, men aldri) skrev jeg følgende innlegg som usensurert endte opp på Adresseavisens debattsider:

Vi elever bør få siste ord i navnedebatten

I Adressa den 3. november skriver to lokalhistorikere i en kronikk at navnene Gerhard Schøning og Adolf Øien bør videreføres som skolenavn istedenfor stedsnavn som ikke har noen verdi. Som nestleder ved elevrådet på nettopp Adolf Øiens skole vil jeg gjerne bemøte noen av synspunktene i artikkelen.

Da fylkeskommunen valgte å slå sammen Gerhard Schøning og Adolf Øien til en felles skole, var det mot stemmene og meningene til oss elever og lærere. Denne måneden ble vi nådd av nyheten at det på grunn av visse forutsetninger rundt avviklingen av eksamen blir nødvendig å endre skolens navn allerede i desember – før byggearbeidet på den felles skolen har begynt! Dermed vil begge skolers elever få et felles navn på sine vitnemål, på tross av at sammenslåingen ennå ikke er fysisk, bare på det abstrakte planet. I realiteten er vi ennå to forskjellige skoler med forskjellig skolekultur, ikke en enhetlig midtbyskole slik politikerne vil ha det.

Navnekomitéen til de to skolene har i fellesskap foreslått Thomas Angells videregående som et passende navn på den nye skolen. Jeg støtter meg her til navnekomitéens forslag. Signalene vi elever ved Øien fikk da fylkeskommunen fattet sitt vedtak i desember i fjor, var at hensikten med vedtaket var å heve nivået på Gerhard Schønings skole gjennom å tilføre kulturen og kompetansen fra Adolf Øien. Hvis Schøning videreføres som navn, vil det ikke gi signaler om en ny start med en ny skole med felles kultur og felles forutsetninger. Tvert imot vil det signalisere at Gerhard Schøning sluker elevene fra Øien med deres kultur uten å gi noe tilbake, noe som ikke vil falle i smak hos oss på Adolf Øien. Sammenslåingsdebatten har gått såpass langt at vi ikke vil nøye oss med å bli tvunget inn under et navn vi ikke assosierer oss direkte med, og det tror jeg elevene ved Gerhard Schøning også står for. Det vil si å ikke få “motstanderens” navn på den nye skolen.

Når det gjelder forslaget om at Brundalen videregående skole skal få overta Adolf Øiens navn, er det forsåvidt nevnt i en bisats. Hvis man snakker om at forskjellen mellom Adolf Øien og Gerhard Schønings skoler er forskjellige, er forskjellen mellom Adolf Øien og Brundalen ennå større. Adolf Øiens skole er en skole der studiespesialisering og økonomiske fag (“blårussen”) har en stor overvekt av skolens elever, mens Brundalen er en skole med et desto større innslag av yrkesfag. Med hensyn til dette vil en slik navnsetting virke forvirrende både for ungdommen og for tidligere elever.

Kronikkforfatterne mener at slike “umiddelbare reaksjoner” som “desavuering av den annen part” ikke er gode nok argumenter for ikke å videreføre Gerhard Schøning som navn på den nye skolen. Problemet i den sammenheng er at det er vi elever som skal gå på den nye skolen, hverken kronikkforfatterne eller navnekonsulentene! Elevene, som står for disse “umiddelbare reaksjonene” bør i siste instans få lov til bestemme, jamfør debatten om enkelte tettsteders navn, der befolkningen og Statens navnekonsulenter ikke kan bli enige.

Jeg er enig i at både Gerhard Schøning og Adolf Øien har vært store forbilder for byen og derfor bør fortsette å eksistere som navn på skoler i Trondheim. Navnene er derimot, for oss elever, så tett knyttet opp mot de to skolenes forskjellige kultur, at det blir vanskelig å videreføre navnene uten å samtidig videreføre skolenes kulturer. Istedenfor bør vi finne et navn, som Thomas Angell, som både har en verdi og en forhistorie, men som samtidig ikke gir skinn av favorisering av den enkelte skole, men snarere gir en nøytral grunn å bygge videre på i fremtiden.

Erik M. Iversen
Nestleder i elevrådet ved Adolf Øiens skole

Nå har i hvert fall fylkeskommunen tatt til fornuft og utsatt behandlingen av saken. Etter deres skjønn skulle vedtaket fattes før jul og navnet endres midt i 2. termin. Noe som jo er ganske uheldig. Lederen i fylkeskommunens oppvekstkomité (og personlig hatobjekt siden desember i fjor), Karianne O. Tung (Ap) kunne da fortelle at det var mye tid igjen, og at skolene ennå ikke var fysisk sammenslått ennå. Altså samme argumenter som jeg og andre, bl.a. navnekomitéen brukte. Burde jeg ta det som en kompliment?

Forslaget som navnekomitéen kom fram til, Thomas Angell, var likevel ikke godt nok for fylkeskommunen, som mener navnet er for kjedelig. Jeg spør meg selv hva de er ute etter. Hvorfor kan de ikke akseptere skolen og elevenes valg, istedenfor å oppmunte til å komme fram til mer spennende forslag? Hva er dessuten “spennende navneforslag”? Ukjente navn som de færreste kjenner til? Igjen blir jeg oppgitt over politikerne.

2009-X-31 Tid för splitt!

Posted in Uncategorized on 31 oktober 2009 by Erik

I snart ett år har jag författat denna blogg omväxlande på norska och svenska. Eftersom det nu i den senare tiden blivit mer av en förvirring kring vilken riktning bloggen ska ta – mot Norge, där jag nu bor, eller mot Sverige, kommer det här bli den sista svenska bloggposten på just denna blogg. Om det nu är någon som bryr sig…

Jag kommer istället att ha en norsk blogg och en svensk blogg i framtiden. Denna kommer alltså vara den norska, och den här kommer vara den svenska. Förhoppningsvis kommer den/de som läser i framtiden enklare kunna fokusera på innehållet, inte att övervinna språkliga hinder.

2009-X-2 Mandatfordelingen

Posted in Uncategorized on 2 oktober 2009 by Erik

I en tidligere post har jeg regnet på hvordan resultatet i valget hadde vært hvis alle stemmene hadde telt like mye. Fordi jeg har en tendens til å bli veldig opptatt av noe i en kort periode, har jeg selvfølgelig forsket videre, og laget noen grafiske trykk for forklaring.

Først en oversikt over alle fylkene og deres mandater:

Østfold, 8 mandater (-1), 4 for de rødgrønne, 4 for de borgerlige (4-4; Ap 4, H 1, FrP 3):

valg-09-ostfold

Akershus, 9 mandater (-7), 3-6 (Ap 3, V 1, H 3, FrP 2):

valg-09-akershus

Oslo, 12 mandater (-5), 6-6 (R 1, SV 2, Ap 3, V 2, H 3, FrP 2):

valg-09-oslo

Hedmark, 9 mandater (+1), 7-2 (Ap 5, SV 1, Sp 1, H 1, FrP 1):

valg-09-hedmark

Oppland, 8 mandater (+1), 6-2 (Ap 5, Sp 1, H 1, FrP 1):

valg-09-oppland

Buskerud, 9 mandater (o), 4-5 (Ap 4, H 2, FrP 3):

valg-09-buskerud

Vestfold, 9 mandater (+2), 4-5 (Ap 3, SV 1, H 2, FrP 3):

valg-09-vestfold

Telemark, 7 mandater (+1), 4-3 (Ap 4, H 1, FrP 2):

valg-09-telemark

Aust-Agder, 8 mandater (+4), 2-6 (Ap 2, KrF 2, H 1, FrP 3):

valg-09-aust-agder

Vest-Agder, 8 mandater (+2), 1-7 (Ap 1, KrF 2, H 2, FrP 3):

valg-09-vest-agder

Rogaland, 9 mandater (-4), 1-8 (Ap 1, KrF 2, V 1, H 2, FrP 3):

valg-09-rogaland

Hordaland, 11 mandater (-4), 3-8 (R 1, Ap 2, KrF 1, V 1, H 3, FrP 3):

valg-09-hordaland

Sogn og Fjordane, 10 mandater (+5), 7-3 (Ap 2, SV 1, Sp 4, KrF 1, H 1, FrP 1):

valg-09-sogn-fjordane

Møre og Romsdal, 9 mandater (0), 3-6 (Ap 2, Sp 1, KrF 1, V 1, H 1, FrP 3):

valg-09-more-romsdal

Sør-Trøndelag, 8 mandater (-2), 5-3 (Ap 4, SV 1, V 1, H 1, FrP 1):

valg-09-sor-trondelag

Nord-Trøndelag, 9 mandater (+3), 7-2 (Ap 4, SV 1, Sp 2, H 1, FrP 1):

valg-09-nord-trondelag

Nordland, 9 mandater (-1), 6-3 (Ap 4, SV 1, Sp 1, H 1, FrP 2):

valg-09-nordland

Troms, 8 mandater (+1), 4-4 (Ap 3, SV 1, H 1, FrP 3):

valg-09-troms

og til slutt, Finnmark, 9 mandater (+4), 6-3 (Ap 4, SV 2, H 1, FrP 2):

valg-09-finnmark

En skjematisk oversikt over stortingssalen slik den kunne ha sett ut finnes her, ettersom filen er litt for bred for bloggformatet…

2009-IX-18 Hvis alle stemmer hadde telt…

Posted in Uncategorized on 18 september 2009 by Erik

Valgforsker Bernt Aardal forteller til NRK i dag at de rød-grønne likevel ville fått flertall i Stortinget uansett om alle stemmer hadde telt eller ikke. Nysgjerrig som jeg vanligvis er bestemte jeg meg for å gjøre en egen mandatfordeling.

2 682 796 stemmer ble godkjent i valget. Hvis alle stemmer skal telle må dette tallet deles på 169. Det gir 15 874 stemmer per mandat på landsbasis. Så deles partienes stemmer på 15 874 for å få deres mandattall:

Ap: 949 282 stemmer = 59 mandater

SV: 166 302 stemmer = 10 mandater

Rødt: 36 210 stemmer = 2 mandater

Sp: 165 007 stemmer = 10 mandater

KrF: 148 758 stemmer = 9 mandater

V: 104 142 stemmer = 6 mandater

H: 462 390 stemmer = 29 mandater

FrP: 614 530 stemmer = 38 mandater

Nærmest et mandat blir da Pensjonistpartiet, som mangler rundt 4 000 stemmer.

Mandatfordelingen ovenfor gir 163 mandater. Dermed må vi fordele seks utjevningsmandater. Det er litt vanskeligere, men jeg har kommet fram til:

Ap og FrP = 2 utj.mandater, og V og SV = 1 utj.mandat.

Og nå, det mest interessante:

Ap + SV + Sp = 82 mandater

Ap + SV + Sp + Rødt = 84 mandater

Ap = 61 mandater

KrF + V + H = 45 mandater

H + FrP = 69 mandater

Konklusjonen blir altså at hvis hver stemme hadde telt hadde ingen koalisjoner fått flertall, de rød-grønne hadde blitt størst, men de borgerlige kunne like fullt veltet en slik koalisjon.

2009-IX-12 Stortingsvalget

Posted in Uncategorized on 12 september 2009 by Erik

Det har ikke vært mulig å unngå kampen mellom Jens og Siv (og nå senest Erna), og noen ganger lurer jeg faktisk på om ikke folk går lei alle debattene. Det har jeg nemlig gjort. For lengst. Kanskje det har med å gjøre at jeg allerede vet hva jeg skal stemme på. Og det er hverken Jens eller Jensen.

Foran det svenske EU-valget tok jeg en valgtest hos avisen Dagens Nyheter, og fikk talende nok Folkpartiet (liberalerna) som det parti jeg lignet mest på. Ettersom flere nyhetsmedier denne gangen har stilt opp med det de kaller “valgomater”, var det gitt at jeg, som en førstegangsvelger, tok testene og fikk en pekepinn på hvor mitt politiske ståsted er.

NRK: Ap, 51 % (!) av mine og deres synspunkter overensstemmer

TV2: KrF (fulgt av H og V)

Aftenposten: V, 39 % (KrF, 36 %, H og Sp 33 %)

Sammenlagt sett viser testene at jeg ville støtte en regjering lik både Bondevik I og II…

Funderer på å rapportere fra valgvaken. Uansett om noen vil lese rapporten eller ikke…

2009-VI-24 Att få nätsladden urdragen av Ifpi – närmare än vi tror?

Posted in Uncategorized on 24 juni 2009 by Erik

Nu har jag läst lite på upphovsrätt. Ett fantastiskt tema som för allvar är ute i hetluften.

I Frankrike lyckades ju parlamentet rösta igenom Hadopi-lagen, som skulle innebära avstängning från Internet för den som gjort sig skyldig till brott mot upphovsrätten. Lyckligtvis, får man säga, sa författningsdomstolen (vad man önskar att Sverige hade en sån domstol) att tillgången till Internet numera är en materiell rätt som fransmännen har. Och EU-parlamentet förkastade ett liknande förslag, praxis är alltså att ingen ska få sin rätt till Internet förverkat, vare sig man är fildelare eller ej.

Därför blev jag lätt chockerad när jag fick nyss om och tag på den sk Renforsutredningen, “Musik och film på Internet – hot eller möjlighet?”. Hovrättslagmannen Cecilia Renfors fick uppgiften att se över “vissa upphovsrättsliga frågor på Internet”, och skrev en rapport som blev klar 2007. Det som främst chockerade mig var att se hur Renfors resonnerade kring Internetleverantörernas ansvar i upphovsrättsfrågan. Jag citerar (s 17):

“Internetleverantörerna har som tillhandahållare av abonnemang en central roll för möjligheterna att beivra olovlig fildelning och nedladdning. Jag föreslår därför att Internetleverantörer ska kunna åläggas att medverka till att intrång i upphovsrätten upphör. Förslaget innebär att en Internetleverantör ges en lagenlig rätt och skyldighet att säga upp ett abonnemang som används för systematiska intrång i upphovsrätt och närstående rättigheter. Rättighetshavare ska kunna begära vid domstol att Internetleverantören vid vite föreläggs att vidta åtgärder för att intrången ska upphöra. Abonnentens intresse av att behålla uppkopplingen ska beaktas vid bedömningen av om avtalet får sägas upp och om ett föreläggande ska meddelas.”

Kort sagt: Renfors tycker att Internetleverantörerna inte bara kan men også måste säga upp ett avtal med en fildelare för att undvika att han eller hon bryter mot upphovsrättslagen. Någon har jämfört filbibliotek med ett riktigt bibliotek. Om du skriver av en bok och lämnar ut den till vem som helst, kan kommunen då stänga av dig från biblioteket? Nej. Mycket riktigt så backade alliansregeringen och slängde utredningen i papperskorgen. Det som skrämmer är dock inställningen. Utredningen skulle syfta till att utreda vad som krävs för att uppmuntra till att gå “den lagliga vägen”, och det enda som Renfors plockar fram är 53c § URL. Något annat är att medierna inte relaterat t.ex. Hadopi-lagen mot Renforsutredningen. Visst, här i Sverige slutade det med en inställning, men det var ändå relativt nära att det blev av. I Hadopi-lagen sattes (om inte minnet sviker mig) en tidsgräns för varigheten för uteslutandet på ett år. I Renforsutredningen fanns ingen tidsgräns. Det blir som med betalningsanmärkningar, blir det för många nekas man banktjänster etc. Rättighetshavarna kan be domstolen om att du i praktiken aldrig mer kan nyttja Internet.

Och förresten, två saker till: Först har TPB stämts av rättighetshavarna i Nederländerna. Vi får väl se vad som händer i träskolandet härnäst. Sen har Canal+ stämt en 31-åring för att ha länkat till två hockeymatcher som Canal+ sände pay-per-view. Fast en professor tror inte på fällande dom. En stream från ett direktsänt sportevenemang är nämligen inte att betrakta som ett verk som kan exemplarframställas…

2009-VI-24 Utfordringer i skolen

Posted in Uncategorized on 24 juni 2009 by Erik

Det snakkes mye om de som faller ifra, de som sitter totalt uinteresserte i klasserommet og ser bokstaver og tall svisje forbi. Eller som på min ungdomsskole, de som sitter og henger i vestibylen. På barneskolen kunne de få delta i spesialundervisning. Uten at det ble sett på som spesielt unormalt. Håper jeg.

At de som ikke når opp får den skolen de trenger, er en selvfølge. Det mangler noen skoler i den statistikken, det er jeg dessverre overbevist om. Iallefall om en av tre elever virkelig føler seg utilpass i skolen. Da er det noe som er feil.

Der jeg gikk på barneskole, var det noe annet som var feil. Noe annet som rammet meg. Mangelen på spesialundervisning for de litt sterkere, de som kunne litt mer enn resten av klassen. Sutrer jeg hvis jeg sier at mangelen på utfordringer også gjør elevene utilpasse?

Det er interessant å tenke på at idrettshelter, som gjør store fysiske prestasjoner får overskrifter i media dag ut og dag inn. Fordi de hengir seg til idretten sin og trener fra de var barn. Helter i matematikk eller fysikk belønnes med gode karakterer og det hender at elever med full pott på vitnemålet figurerer i avisene. Hva slags oppmuntring får de?

For min del har jeg fått det forklart at læreren min fra 4. til 7. klasse av noen anledning ikke følte at det var nødvendig med større utfordringer. I matte fikk jeg i stort sett ingen utfordringer. Matteleksene mine for en to-ukersperiode var unnagjort allerede etter 90 minutter på en mandag, og det så sent som i 10.klassen. Og jeg er overbevist om at skoletrøttheten som inntrer i ungdomstida bidro til at jeg sluttet å gjøre lekser.

Vi har noen mennesker som vi opphøyer. Ibsen, Bjørnson og (til en viss grad) Hamsun var gode til å skrive og dikte og de fikk Nobels litteraturpris. Dæhlie, Solskjær og de andre var fysisk gode. Og var gode forbilder også, for den sakens skyld. De eneste store matematikerne og fysikerne, Abel og Birkeland nevnes også til og fra. Men er det for kjedelig å lese om en som er strålende i matematikk sammenlignet med en fotballspiller? Sikkert for mange. Det ligger kanskje for langt unna ens egne kunnskaper.

2009-V-29 Dom kallar det en “fairytale”

Posted in Uncategorized on 29 mai 2009 by Erik

Ja! (ursäkta den (kanske) dåliga humorn)

Senaktig som jag brukar vara, kommer min analys av 16 maj, det vill säga den stora finalen i Eurovisionsschlagerfinalen (eller Melodi Grand Prix som norrmän flest säger).

Norge vann, tack vare Alexander R:s låt Fairytale. En låt som jag fortfarande, trots att jag hört den fler gånger sedan upplösningen av showen, inte tycker är jättebra. Däremot sätter den sig på hjärnan som många andra ESC-låtar gör. En lite kulig detalj är väl min halv-spådom om att Norge hade en chans tack vare 17 maj (som när jag tänker på det inte ens var en spådom men en detalj…).

Efter båda semifinalerna hade jag en gemensam poängställning som gällde alla låtarna (iallafall de flesta), där Sverige låg på topp. Själv röstade jag på två bidrag, förutom Sverige också en viss etno-discolåt (dvs i princip vilken som helst annan låt), som härstammade från Moldavien. Av de bidragen som (i min mening) var sämst, kommer Tjeckien (osynchad rappare i orange superhjältedräkt), Serbien (mannen med rytmen och den märkliga afron) samt Lettland (alltså en låt om att stå i bilkö). Dessutom höll jag en knapp på Cypern och Irland, men ingetdera gick vidare till finalen.

Sammanlagt fick Norge 16 tolvor (nytt rekord), från bl.a. Sverige, Finland och Island, en tvåa som sämst (Bulgarien) och den fina statistiken att få poäng från alla röstande länder som fanns med. Poängskörden 387, och särskilt spännande blev inte precis segerbattaljen när bara ett land kämpade om den… Och mina favoriter? 14:e och 21:e plats.

När hela showen var slut visade det sig däremot att inga av Norges teleröster (alltså inga av mina två röster) hade räknats upp. Ett tekniskt fel gjorde att rösterna inte kunde räknas upp i Tyskland, där någon anställts för att göra just det. Norska medier rapporterade om att Bosnien fråntagits åttondeplatsen (Norges folk gav de nämligen 8 poäng, juryn gav 0) och att de fem kronor per röst som lagts nu inte borde räknas. Telenor gav med sig och ordnade saken, att de som röstat skulle få pengarna till godo. Faktum återstår däremot, huruvida det där med finalen nästa år kommer gå samtidigt som Champions League-finalen i fotboll (i nuläget gör den nämligen det) eller vilken av grejerna som kommer behöva flytta på sig.

Några tankar bara…

2009-V-8 Kan Ipred rädda?

Posted in Uncategorized on 8 mai 2009 by Erik

Jaja. Jag borde ha sagt något innan det blev “out” att diskutera den. Ipred-lagen har trätt i kraft nu, och den personliga integriteten på Internet har sväckats ytterligare. Var det inte ett paradox att partierna som står för friheten, liberalismen och den enskildes rätt trumfar igenom lagförslag som ger privata bolag rätter som inte ens statliga myndigheter har?

Det blir i sammanhanget fel att låta stora, ofta multinationella (Ifpi, någon?) bolag som håller upphovsrätten gå till domstol och få ut personliga uppgifter. När polisen vill göra samma sak, får de rätta sig efter sina regler. Som säger att det krävs fängelsestraff för att få ut uppgifter den vägen (alltså att gärningsmannen kan dömas till fängelse om han fälls). Att låta företag (eller “den som innehar upphovsrätt”) mer eller mindre utföra polisarbete så man kan hota med stämning och enorma skadestånd, är ju något som definitivt underminerar rättssäkerheten. På samma sätt som att en domare eller nämdeman har klara kopplingar till en av sidorna i ett mål…

Nej, låt istället polisen få de möjligheterna istället. De har iallafall ett lagstadgat ansvar för att komma brottsligheten till livs och ställa brottslingar inför rätta, det har inte Sony, Warner eller Universal. Nu har fem ljudboksförlag knivats och fått äran av att vara allra först. Först med att begära ut information om en IP-adress från en internetleverantör som vägrat. Stå på er, Ephone! Man har redan lämnat in en särskild ansökan till Solna tingsrätt (här och här). Hoppet står till att beviskravet i målet blir högt, att man inte kan lämna ut hur som helst utan klara bevis.

Det är någonting som stinker tillräckligt mycket för att man ska känna sig dålig.

2009-V-7 Foto og musikk

Posted in Bilder, MP3, Music on 7 mai 2009 by Erik

1. mai var jeg ute på en fotorunde ved Hansebakkfjæra (dvs på Ranheim), og fikk med meg en del ganske fine motiv. Av noen anledning ble bildene av blomster bedre enn de andre naturbildene; det er kanskje et tegn…

Og forresten: Vet noen hvilken blomst den der blåe er? I så fall, kommentér…

Maria nøkleblom

Maria nøkleblom

En ukjent, blå blomst

En ukjent, blå blomst

Granbar

Granbar

Også har jeg komponert et nytt elektronisk verk, som på en eller annen måte kom inn i hodet mitt temmelig nylig. Behøver jeg nevne noe mer enn navnet?

Sirvola – Schizofreni